Endelig er dagen vi lenge
har grugledet oss til her. Dagen da vi skal reise langt innover fjellene i
indre Troms, og forhåpentligvis leve i ett med naturen i de neste to ukene.
Distansen som skal tilbakelegges er såpass lang at vi på denne turen har valgt å
realisere drømmen om å kjøre hundespann!
For å unngå for mye klabb og
babb med ungene på morgenen har vi pakket alt i bilen kvelden før. Det eneste
som må gjøres er å spise frokost og få på superundertøyet før vi setter oss i
bilen, og setter kurs mot Aurora Husky på Øverbygd!
Våren har for alvor gjort
sitt inntog, og vi skjønner tidlig at det kanskje ikke blir den plankekjøringen
vi hadde håpet på. Etter første time på sledene kan vi oppsummere med en knekt
slede, et velt og et par kryssinger av åpne elver. Et par timer senere, og
etter en heller våt kryssing er vi endelig oppe på fjellet. Sola smiler, vi
smiler og livet er herlig. Lunsj i lyngen i mai er magisk!
Resten av turen går bedre og
bedre, og rutinene setter seg, både Jon Andreas
på 4 år og Norah på 7 år er ivrige med å sparke ifra på hver sin side av
sleden, og i oppover bakkene dytter de etter besteevne. Minstemann, Jørgen på 2
½ år takler den lange turen overaskende bra, han sitter på fanget til June på
bakerste slede, og gleder seg over de mange inntrykkene, og får den trøsten han
trenger de få gangene han syns det blir kjedelig. 46 km og 11 timer senere
ankommer vi slitne og sultne vårt paradis. Middagen lages i rekordfart, og før
ungene vet ordet av det er de lagt og langt inne i drømmeland. Ingen tvil om at
dagens opplevelser og den friske fjelluften har hatt en effekt!
Strålende vær, og fornøyde unger. |
De neste dagene bruker vi
til å rekondisjonering og etablering i området. Vi setter opp telt og tar noen
småturer. Selv om vi er høyt på fjellet er våren også kommet hit opp, og
endringene er tydelige fra dag til dag. Det er vel dette som gjør mai til
kanskje den mest spennende måneden i året? I løpet av turen kommer flere fugler
til området. Svanen badet allerede i elveråkene når vi kom oppover, og etterhvert
kunne vi høre Heiloen sin melankolske sang og reinsdyrene får de først kalvene
mens vi er der. Foruten det fantastiske natur- og dyrelivet, er det ingen tvil
om at den fine fisken i vannene i området også har vært en avgjørende faktor
for valg av turområdet.. Ungene har tidligere vist stor interesse for isfiske
etter ørret, og spenningen er stor når de nå skal være med på det mer krevende
"kikkefiske" etter røye. Forholdene er gode, og ungene får både sett
fisk i hullet, og vært med å dra opp store røye med hvite finner. Selvfølgelig
blir de utrolig glade på lik linje med Jon Rune, men skillet mellom stor fisk
og de turene til småvann i nærområdene hjemme hvor de får småfisk selv er
skuffende litenJ
Det går helt fint at ungene
ikke deler hans lidenskap for hvite røyefinner, vi skal være på fjellet i 11
dager, og trenger ikke fiske mer enn at det rekker til middag og til akvariumet
til ungene.
Akvarium blir sjeldent feil for stolte fiskere! |
Avskjært fra mobildekning,
internett, tv, leker++ var vi spente på om ungene skulle kjede seg, men her
overasket de som så mange ganger før. I mangel på andre venner fra skole og
barnehage leker de med hverandre med økende omsorg og respekt, noe som bidrar
til at de kommer nærmere hverandre enn hva de vi opplever hjemme. Lekene er
både varierte og kreative, men det er lemen som blir favoritt sysselen. Det er
nemlig lemen-år på innlandet i nord, og alle finner de seg kjæledyr som blir
stellet, matet og koset med dagen lang.
Jon Andreas og "Ida" |
Dagene går fort, nesten litt
for fort. Det blir litt sånn når rutinene er satt. Stå opp, litt fisking på Jon
Rune, felles frokost, ut å ake, fiske eller ta en skitur, lunsj, og fortsette leken
med lemen vennene på bar rabbene, og før en vet ordet av det er det middagstid.
Og siden middagen er vårt avslutningsmåltid for dagen, er det ikke lang tid før
den friske fjelluften igjen innhentet små kropper, som finner roen i soveposen.
Utelunsj |
Tilfeldighetene har gjort
det slik at 17. mai blir feiret på fjellet. Og det gjør vi etter beste evne,
med noen improvisasjoner. June har med kake, vi ordner skikkelig bålplass, og
arrangerer ulike leker, som "kaste på stikka", lassokasting,
tårnbygging, stafett og skattejakt. Vi koser oss med restene av kaken, som
”Mira” satte til livs mens vi var opptatt med 17-mai lekene, spiser godteri og
drikker egenkomponert slush. Den formelle 17. mai feiringen på fjellet er
egentlig ganske kjapt over, men det er jo tanken som teller. Ungene er i hvertfall
fornøyd, og fortsetter jakten på lemen, mens jeg og June, som dagene før, kan
fylle kaffekoppene opp til flere ganger fremfor bålet. Livet er herlig!
Norah og Jon Andreas bygger tårn! |
Familiebildet:-) |
Avslutningen på 17. mai er
nesten litt vemodig. Vi må starte pakkingen, for i morgen tidlig skal vi hjem.
Samtidig kan vi pakke og dra i visshet om at vi sitter igjen med gode minner
som vi vil ha med oss resten av livet. Kveld blir til natt før vi er ferdig
pakket, og plutselig er morgen der og vi skal reise ned. Været er som når vi
dro opp, sol, men føret er mye bedre, og vi suser avgårde over fjellet, og før
vi vet ordet av det er vi nede ved parkeringen.
På tur ned av fjellet |
I morgen venter hverdagen
igjen. Jobb, skole og barnehage skal på ny fylle den dyrbare tiden vår. Og
ettermiddagene skal fylles av lekser som skal gjøres, hus og klær som skal
vaskes, mens tv og sosiale medier på ny vil stjele av tiden en har til
hverandre.
Det er vel da det er fint å
ha slike turer å se tilbake på, hvor en har tid til lek, tid til hverandre, og
de gode samtalene om de små og store tingene. Jon Andreas vil flytte hit, Norah
vil hit på sommerferie, og Jørgen vil begge deler. Og det skal vi.
Tips til isfiske turer:
-Som alle andre turer.
Første bud for å trives på tur er kunsten å klare å holde barna tørre og mette.
-Start heller med turer til
vann i nærheten med små og mye fisk.
-Lag akvarium! Er det snø på
isen spar du et lite kvadrat på 1*1 meter. Alternativet er å borre flere 20 cm
dype hull, slik at det blir et lite bassengJ
-Ørretvann er geniale! Da
kan en etablere stå-snører, hvor en forankrer senen i en bjørkekvist, og så
fisker den for deg, mens koser seg med bål, lek og moro. Hver time tar en
ungene med på en runde for å sjekke om det er noen som har bitt på, og kan
flyttes til bassenget!
Følg oss videre på tur på https://www.facebook.com/Ektegleder.no