Etter over en måned i jungelen er det deilig å endelig være i norske furuskoger igjen. Det blir en kjapp tur, før vi skal hente June på jobben. Jeg plukker ut ett nytt område jeg aldri har vært på jakt i før, men som ligger nærme hjemmet vårt. Selv om årstiden tilsier reduserte sjanser for fangst, gir plussgrader, lite snø og tett tåke grobunn for optimisme.
Jeg merker på "Tanja" at det er lang tid siden sist jakttur. Det sitrer i hele kroppen der hun sitter å venter på det forløsende "Hværsågod!". Jeg er fornøyd med kartrekognoseringen. Området er spennende å jakte i selv om vi ikke ser særlig mye fugl. Vi hører noen i det de letter, ofte akkurat når det blir stille i bjella. På nytt braker det kraftig i skogen fremfor meg, tunge vinger kjemper seg frem gjennom skogen, gammelerik.. Jeg kaller inn hunden, og tar en lang pause så fuglen får roet seg, og spredt ny go lukt på bakken. Bjella tas av hunden, her skal detaljene være på plass.
Vi fortsetter over myra, mot neste store myr, som er kledd med voksen furu. Det er nesten så jeg kjenner tiurlukta selv. Så blir hunden trang i skjærene oppover lia, før hun går i en kort stand 100 meter over meg. Hun blir stående en liten stund før hun begynner å avansere nedover mot meg, og videre bortover lia. Jeg skynder meg så raskt og stille som mulig i kanten av myra. Jeg mister kontakten med "Tanja". Men så står hun der, stiv som en påle, 30 meter over meg. JAA!! Det braker i tunge vinger 15-20 meter fremfor meg, ser ingenting, følger lyden med hagla, BANG! Var det en vinge jeg så? Lyden av tung fugl som ramler ukontrollert i bakken får meg på andre tanker. Apport!
Hunden er fremme først, jeg hører kampen som pågår lenge før jeg når de igjen. Tiuren har bitt seg fast i hunden. Det blir en real fight, før vi får tatt livet av fuglen. For en utladning! Jeg har blod i hele ansiktet (fra tiuren), hunden har fått seg et kutt, en skal blø litt for slike stunder. Det er en skikkelig kjempe som ligger ved siden av oss i lyngen. Sjeldent stor for Hedmark å være, kan vi snakke om 5 kg?!
Det er June som gjør meg oppmerksom på alt blodet i ansiktet, noe som også gir meg forklaringen på alle blikkene jeg fikk på matvare butikken. Jeg må le når jeg tenker på paret jeg syntes stirret så mye at jeg måtte hilse på dem, før de raskt så ned i bakken og hastet videre:-) Men det var verdt det. Vi veier tiuren når vi kommer hjem. 4,992 kg, jeg runder det lett opp til 5 kg! Bare blodet i ansiktet mitt må ha vært 8 gram..
Jeg merker på "Tanja" at det er lang tid siden sist jakttur. Det sitrer i hele kroppen der hun sitter å venter på det forløsende "Hværsågod!". Jeg er fornøyd med kartrekognoseringen. Området er spennende å jakte i selv om vi ikke ser særlig mye fugl. Vi hører noen i det de letter, ofte akkurat når det blir stille i bjella. På nytt braker det kraftig i skogen fremfor meg, tunge vinger kjemper seg frem gjennom skogen, gammelerik.. Jeg kaller inn hunden, og tar en lang pause så fuglen får roet seg, og spredt ny go lukt på bakken. Bjella tas av hunden, her skal detaljene være på plass.
Vi fortsetter over myra, mot neste store myr, som er kledd med voksen furu. Det er nesten så jeg kjenner tiurlukta selv. Så blir hunden trang i skjærene oppover lia, før hun går i en kort stand 100 meter over meg. Hun blir stående en liten stund før hun begynner å avansere nedover mot meg, og videre bortover lia. Jeg skynder meg så raskt og stille som mulig i kanten av myra. Jeg mister kontakten med "Tanja". Men så står hun der, stiv som en påle, 30 meter over meg. JAA!! Det braker i tunge vinger 15-20 meter fremfor meg, ser ingenting, følger lyden med hagla, BANG! Var det en vinge jeg så? Lyden av tung fugl som ramler ukontrollert i bakken får meg på andre tanker. Apport!
Hunden er fremme først, jeg hører kampen som pågår lenge før jeg når de igjen. Tiuren har bitt seg fast i hunden. Det blir en real fight, før vi får tatt livet av fuglen. For en utladning! Jeg har blod i hele ansiktet (fra tiuren), hunden har fått seg et kutt, en skal blø litt for slike stunder. Det er en skikkelig kjempe som ligger ved siden av oss i lyngen. Sjeldent stor for Hedmark å være, kan vi snakke om 5 kg?!
 |
| Fornøyd Tanja med Julemiddagen! |
Det blir en lang kaffepause før vi vender snuten mot bilen. Hagla ligger knekt over nakken, ingen fugler kan toppe dette uansett! Det virker som at hunden også er over middels fornøyd. Normalt er hun lite opptatt av fuglen etter den er puttet i sekken, men nå er hun stadig vekk bak å snuser. Kanskje for å forsikre seg om at den fortsatt er død..
 |
| Fornøyde jegere |
