Påskeferie - slik den skal være!

Allerede før jul var årets påskeferie i boks! Valget falt på ei nydelig lita fjellkoie på knappe 25 kvm, ikke strøm, ikke vann, men med masse, masse sjarm og historie i gamle slitne tømmerveggene! Hovedtanken med denne ferien var å komme seg bort hjemmefra, ha god tid til hverandre, glemme alt det en skulle ha gjort og de tingene en "skal bare" før en kan ha tid til de andre i familien.


"The cabin"

Tidlig på morgenen skjærtorsdag er vi endelig klare for avmarsj! Dagene før avreise prater ungene i ett om hytta og om alt vi skal gjøre der. Vi får bare håpe at de ikke har for høye forventninger... Katten er nok den som er mest skeptisk, om det er til selve ferien eller bilturen er uvisst..
Hytta med sine to rom uten dør imellom, blir en umiddelbar suksess! Ungene storkoser seg fra første stund, og både inne og ute området utforskes med en iver som kun barn besitter. De ser muligheter i det meste! Dagen går utrolig fort med lek og moro i nærområdet rundt hytta, og når kvelden kommer må vi godsnakke med dem for å få de inn:-)

Kveldsstell på trappa

De neste dagene går med til utendørsaktiviteter i akebakken, og ikke minst isfiske som er påskens store slager! Innimellom blir det tid til bålkos, også for de minste!

Full fart i akebakken

Bålkos

Norah og sin første kilos ørret!

Dagene går utrolig fort, noe som vel egentlig er et kvalitetstegn på at vi har det bra, og at valg av påskeferie har klaffet også for de små. For oss voksne er dette gode barndomsminner som blir gjenopplevd i måten å feire påskeferien på. I sju-åtte tiden er alle de tre små på vei inn i drømmeland hver kveld, utslitt etter dagens aktiviteter og den friske fjelluften. Jeg er helt sikker på at ungene sover ekstra godt når bakgrunnsstøyen er de rolige stemmene til mamma og pappa, blandet med knitringen fra peisen, som akkurat skimtes fra sengene. Rødvinen smaker ekstra godt på slike kvelder, dette er påskeferie slik jeg husker det!

Fornøyde storfiskere!

Fisket er helt fantastisk. Vi har rigget noen stenger med stå-snøre, og ungene er med på inspeksjonsrunden hver gang. De har fast avtale om å sjekke en stang hver. Ingenting er mer morsomt enn å se gleden deres når de oppdager at det er fisk på kroken! Både Jon Andreas og Norah setter storfisk rekord i løpet av turen, i tillegg til at Norah mister en skikkelig rugg! Hun har forøvrig sett på Lars Monsen, og tar på seg selve avlivningen av fisken underveis. Fisken sørger for kort reist mat på fjellet, og gir oss noen nydelige middager å se frem til utover våren.

Norah fortsatt med blod i ansiktet etter avlivningen

Kort reist kveldsmat ala ørret

Påskeaftenen har påskeharen vært med skattekart på hytte trappen. Ungene starter en eventyrlig skattejakt, som ender i vedskjulet, og der blant en masse skrot finner de hvert sitt påskeegg! Sukkernivået smeller rett i taket, og det eneste forsvarlige er å ha de ute resten av dagen. Det blir både ake- og hoppkonkurranse, til stor glede for både store og små!

Påskeharen har vært på besøk.

Selv Jørgen på 6 mnd. storkoser seg på tur. Vi har ikke med så mye ekstra til ham, litt leker og et pledd for å leke på gulvet holder egentlig for ham. Ellers stortrives han med å sove sine faste lurer i pulken, og å tilbringe formiddagen ute på isen er helt ok så lenge røyken ikke går rett i ansiktet hans. Likevel er det kjekt å ha hytten rett i nærheten når været skifter, eller bleien blir for tung. For de andre to har vi vært bevist på å ikke dra med mye leker, de fikk med seg hver sin kosebamse, samt et par biler til Jon Andreas. Dette viste seg å fungerte helt topp! 

Jørgen koser seg på hytta

5 dager uten mas etter tv, leker og om når vi skal hjem er i seg selv et godt tegn på at ungene trives på tur. Vi merker også at lunten til Norah og Jon Andreas blir lengre, og at de leker bedre og mer sammen utover i uken. Det at Norah må gråte en liten skvett idet hun skjønner at vi skal reise hjem tolker vi som et tegn på at turen har vært vellykket!
For oss voksne er det balsam i sjelen å få tid til ungene og hverandre på kveldene, uten alle de forstyrrende faktorene som er hjemme. Tror faktisk vi har fått litt overskudd:-)