På lang tur i nord troms

Endelig høstferie! Turen går til de nordlige deler av Troms. Vi har aldri vært i området før, og spenningen er til å ta og føle på i det vi legger i vei fra parkeringsplassen. 14 dager er satt av til denne turen, en tur som har vært planlagt og sett frem til i lang tid! Datteren vår er 3 mnd og det er hennes første langtur til et sted uten vann og strøm.
Det er fem kilometer inn til hytta hvor vi skal ha base, vi har handlet med oss alt vi trenger for turen, og mer til. Vi har ikke vært på denne hytta tidligere så vi er spent på hva som venter. Jon fordeler utstyret på to turer, noe som resulterer i en sekk på +/- 70 kg på hver tur inn til hytta. June går en runde, hun har tross alt levende vekt på magen og en 95 l sekk på ryggen.. Hytta og området er som tatt ut av en drøm (en nostalgisk en), øde og idyllisk! Slitne og fornøyde tar vi kveld. Vinden river i hytta og flammene blafrer i peisen mens vi faller i søvn på en måte man kun gjør på fjellet...


June og Norah nyter utsikten

Morgen kaffe utenfor hytta

Hytta "vår"

De neste dagen blir brukt til å bli kjent i nærområdet. Det er ingen tvil om at det er mange muligheter i området. Frokosten har enda ikke satt inn, så blåbæra er fortsatt nydelig på brødskiva! Ellers setter vi garn i vannet og kan konkludere med at dette er et "tusenbrødre vann", noe som gjør at vi kan ta opp så mye steik fisk (100-200 gr) vi måtte ønske uten dårlig samvittighet. De første rypene faller også, men det er tydelig at det har vært jaktet hardt her tidligere. Det er først når vi drar langt innover fjellet at vi kommer på urørte kull. For oss er det likevel ikke noe poeng å høste mer av naturen enn det vi kan tilberede underveis på turen.


June tar elvekryssingen med et smil

Ferdig med dagens garn røkting

Hyttekos

Før turen var vi spent på hvordan det skulle bli å være uten mobil og andre nødvendige hverdags hjelpemidler, hvordan dagene kom til å bli med tanke på at vår lille familie skulle være på tur, oss to, lille Norah og "Tanja". Ville vi bli lei, få lite å snakke om/gjøre etc. Etterhvert som dagene går blir det mer og mer klart for oss at 14 dager er for lite tid, og at det kan komme til å bli et antiklimaks å dra hjem igjen.

Nok en god dag i fjellet

Fornøyde jegere med dagens middag

Kortreist mat

Tiden går så utrolig raskt, når det du ønsker mest er at tiden skulle stått stille. Noen dager er været så fint at vi slipper alt og bare koser oss rundt hytta, andre dager drar vi på langturer fra morgen til kveld. Hver dag byr på nye muligheter, ingen dager er like, ingen dager blir slik som vi planla dem dagen i forveien, men når kvelden kommer sovner vi like fornøyde til lyden av flammene i peisen.


Været skifter raskt

Kveldstell etter en lang dag på fjellet

Det er ingen tvil om at Norah var vår største bekymring før turen. Hvordan ville hun reagere på å være på tur. Heldigvis er hun helt fantastisk gjennom hele turen. Det er tydelig at den roen som senker seg over oss, har en positiv innvirkning på henne også. På fjellet er hun veldig fornøyd med å sitte i bæreselen, og på hytta ligger hun på sofabenken på kjøkkenet. Der har hun oss hele tiden i nærheten, og en hund som mer enn gjerne holder henne med selskap i sofaen.
De siste to dagene har vi besøk av et vennepar, som blir med oss på turer i fjellområdet, og gir oss nye muligheter innen kortspill. Trivelig!
Plutselig er 10. oktober og avreisedag. Snøen kommer også denne dagen, og vi er på en måte glade for det. Det gjør det enklere å starte på  hjemturen da. Med minner for livet starter vi turen hjem. Samtale emnet på den lange kjøreturen er heldigvis neste langtur!