Prosjekt 2015

Familien vår liker jakt, fiske og et variert friluftsliv. Kanskje kan denne siden inspirere andre, og bidra med enkle turtips som kan gjøre deres tur bedre.

lørdag 2. desember 2006

Gammeltiur!

Etter over en måned i jungelen er det deilig å endelig være i norske furuskoger igjen. Det blir en kjapp tur, før vi skal hente June på jobben. Jeg plukker ut ett nytt område jeg aldri har vært på jakt i før, men som ligger nærme hjemmet vårt. Selv om årstiden tilsier reduserte sjanser for fangst, gir plussgrader, lite snø og tett tåke grobunn for optimisme.
Jeg merker på "Tanja" at det er lang tid siden sist jakttur. Det sitrer i hele kroppen der hun sitter å venter på det forløsende "Hværsågod!". Jeg er fornøyd med kartrekognoseringen. Området er spennende å jakte i selv om vi ikke ser særlig mye fugl. Vi hører noen i det de letter, ofte akkurat når det blir stille i bjella. På nytt braker det kraftig i skogen fremfor meg, tunge vinger kjemper seg frem gjennom skogen, gammelerik.. Jeg kaller inn hunden, og tar en lang pause så fuglen får roet seg, og spredt ny go lukt på bakken. Bjella tas av hunden, her skal detaljene være på plass.
Vi fortsetter over myra, mot neste store myr, som er kledd med voksen furu. Det er nesten så jeg kjenner tiurlukta selv. Så blir hunden trang i skjærene oppover lia, før hun går i en kort stand 100 meter over meg. Hun blir stående en liten stund før hun begynner å avansere nedover mot meg, og videre bortover lia. Jeg skynder meg så raskt og stille som mulig i kanten av myra. Jeg mister kontakten med "Tanja". Men så står hun der, stiv som en påle, 30 meter over meg. JAA!! Det braker i tunge vinger 15-20 meter fremfor meg, ser ingenting, følger lyden med hagla, BANG! Var det en vinge jeg så? Lyden av tung fugl som ramler ukontrollert i bakken får meg på andre tanker. Apport!
Hunden er fremme først, jeg hører kampen som pågår lenge før jeg når de igjen. Tiuren har bitt seg fast i hunden. Det blir en real fight, før vi får tatt livet av fuglen. For en utladning! Jeg har blod i hele ansiktet (fra tiuren), hunden har fått seg et kutt, en skal blø litt for slike stunder. Det er en skikkelig kjempe som ligger ved siden av oss i lyngen. Sjeldent stor for Hedmark å være, kan vi snakke om 5 kg?!

Fornøyd Tanja med Julemiddagen!
Det blir en lang kaffepause før vi vender snuten mot bilen. Hagla ligger knekt over nakken, ingen fugler kan toppe dette uansett! Det virker som at hunden også er over middels fornøyd. Normalt er hun lite opptatt av fuglen etter den er puttet i sekken, men nå er hun stadig vekk bak å snuser. Kanskje for å forsikre seg om at den fortsatt er død..

Fornøyde jegere
Det er June som gjør meg oppmerksom på alt blodet i ansiktet, noe som også gir meg forklaringen på alle blikkene jeg fikk på matvare butikken. Jeg må le når jeg tenker på paret jeg syntes stirret så mye at jeg måtte hilse på dem, før de raskt så ned i bakken og hastet videre:-) Men det var verdt det. Vi veier tiuren når vi kommer hjem. 4,992 kg,  jeg runder det lett opp til 5 kg! Bare blodet i ansiktet mitt må ha vært 8 gram..   

torsdag 28. september 2006

Høstjakt i Finnmark

Endelig er det tid for rypejakt i nord! Jeg, June og "Tanja" har planlagt turen lenge, og etter timer i bil og fly er vi endelig klare for første slippet. Vi skal bo hos min søster, Kari, og hennes familie, og tenker å prøve litt forskjellige plasser i området. Etter første dag er det ingen tvil om at det er et under middels rypeår, uten at det legger noen demper på stemningen. Vi er på tur og koser oss i fjellet! Hvis June i tillegg skulle få felt sin første rype ville det vært prikken over i'en!

Dagens første pause
Årets første rypemiddag er sikret
Andre jaktdag lar vi "Tanja" hvile og tar turen opp etter fjellrypa isteden. Snøen har lagt seg i toppene, og fuglen er lett på vingene. Jeg får levert noen saftige bom, og alt tyder på at det kommer til å bli en dag uten fugl. På slutten av dagen må jeg ha et "privat ærend" bak en stein, og sender June rundt en liten kolle. Det tar 3 minutt før det smeller! Det fryser i blodårene mine.. Greit, at hun har god våpenbehandling og skutt leirduer etter jegerprøvekurset nå i høst, men hun har aldri skutt på fugl før! Jeg får det travelt, og idet jeg runder kollen ser jeg June løfte opp en flott fjellrypestegg, YES! Blir litt rørt begge to:-) Ikke noe vits å jakte mer nå, kaffepause og fotografering. Resten av dagen blir parademarsj for June, som har sin første rype hengende på sekken. Håper hun er bitt av basillen nå..


Stolt jeger!
Utsikt mot de evige jaktmarker
 Vi drar også på lavo tur med Kari og jentene. Det blir korte jaktturer, mye bålkos, både i lavo og ute på tur. Vi jakter med to hunder nå, "Tanja" og sønnen hennes "Theo", som viser seg å ha arvet sin mors jaktgener! I løpet av turen får vi også felt de første fuglene for ham også.

Spreke jenter!
Siste dagen skal vi ta en siste tur etter fjellrypa. June er ikke helt i form, og føler seg kvalm og uvel. Halvveis oppi lia kumulerer det i snørr og tårer.. Vi avbryter turen,og returnerer til bilen. Vi spiser lunsj der, får smilet tilbake, ler av det hele og konkluderer med at høstjakta levde opp til forventningene. Likevel er formen til June varierende også de neste dagene, og etter en graviditetstest vi forklaringen:-) Vi skal bli foreldre!!

mandag 31. juli 2006

Det gode liv i Indre Troms

Målet i siktet!
Årets sommerferie blir innledet med 5 dager i kjente områder på innlandet. Vi har ingen store mål med turen, bare kos, avslapping og fisking uten å forflytte oss over lengre avstander underveis. Været viser seg fra sin beste side. Temperaturen i luften burde tilsi at vi er på de sørlige breddegrader, men de korte badeøktene minner oss likevel på at vi befinner oss 700 moh i nord. De første dagene prøver vi fiskelykken i noen vann i nærheten, men selv om vi fisker både fra land og ifra båt viser røya seg nok en gang som en lunefull fisk..

Sommernatt
Når fisket ikke lever opp til områdets rykte, blir det veldig lett å finne roen og bare nyte naturen. Det blir noen fantastiske dager med rolige turer i nærområdet, trivelige lange kaffepauser i blåbærlyngen og mye god mat og drikke. Etter 5 flotte dager på fjellet er batteriene igjen fulladet og vi er klare for hjemveien. Tilbake til hverdagslivet, men først og fremst mer ferie, som skal tilbringes sammen med familie og venner!

Lørdagsgodis:-)