Påskeferie - slik den skal være!

Allerede før jul var årets påskeferie i boks! Valget falt på ei nydelig lita fjellkoie på knappe 25 kvm, ikke strøm, ikke vann, men med masse, masse sjarm og historie i gamle slitne tømmerveggene! Hovedtanken med denne ferien var å komme seg bort hjemmefra, ha god tid til hverandre, glemme alt det en skulle ha gjort og de tingene en "skal bare" før en kan ha tid til de andre i familien.


"The cabin"

Tidlig på morgenen skjærtorsdag er vi endelig klare for avmarsj! Dagene før avreise prater ungene i ett om hytta og om alt vi skal gjøre der. Vi får bare håpe at de ikke har for høye forventninger... Katten er nok den som er mest skeptisk, om det er til selve ferien eller bilturen er uvisst..
Hytta med sine to rom uten dør imellom, blir en umiddelbar suksess! Ungene storkoser seg fra første stund, og både inne og ute området utforskes med en iver som kun barn besitter. De ser muligheter i det meste! Dagen går utrolig fort med lek og moro i nærområdet rundt hytta, og når kvelden kommer må vi godsnakke med dem for å få de inn:-)

Kveldsstell på trappa

De neste dagene går med til utendørsaktiviteter i akebakken, og ikke minst isfiske som er påskens store slager! Innimellom blir det tid til bålkos, også for de minste!

Full fart i akebakken

Bålkos

Norah og sin første kilos ørret!

Dagene går utrolig fort, noe som vel egentlig er et kvalitetstegn på at vi har det bra, og at valg av påskeferie har klaffet også for de små. For oss voksne er dette gode barndomsminner som blir gjenopplevd i måten å feire påskeferien på. I sju-åtte tiden er alle de tre små på vei inn i drømmeland hver kveld, utslitt etter dagens aktiviteter og den friske fjelluften. Jeg er helt sikker på at ungene sover ekstra godt når bakgrunnsstøyen er de rolige stemmene til mamma og pappa, blandet med knitringen fra peisen, som akkurat skimtes fra sengene. Rødvinen smaker ekstra godt på slike kvelder, dette er påskeferie slik jeg husker det!

Fornøyde storfiskere!

Fisket er helt fantastisk. Vi har rigget noen stenger med stå-snøre, og ungene er med på inspeksjonsrunden hver gang. De har fast avtale om å sjekke en stang hver. Ingenting er mer morsomt enn å se gleden deres når de oppdager at det er fisk på kroken! Både Jon Andreas og Norah setter storfisk rekord i løpet av turen, i tillegg til at Norah mister en skikkelig rugg! Hun har forøvrig sett på Lars Monsen, og tar på seg selve avlivningen av fisken underveis. Fisken sørger for kort reist mat på fjellet, og gir oss noen nydelige middager å se frem til utover våren.

Norah fortsatt med blod i ansiktet etter avlivningen

Kort reist kveldsmat ala ørret

Påskeaftenen har påskeharen vært med skattekart på hytte trappen. Ungene starter en eventyrlig skattejakt, som ender i vedskjulet, og der blant en masse skrot finner de hvert sitt påskeegg! Sukkernivået smeller rett i taket, og det eneste forsvarlige er å ha de ute resten av dagen. Det blir både ake- og hoppkonkurranse, til stor glede for både store og små!

Påskeharen har vært på besøk.

Selv Jørgen på 6 mnd. storkoser seg på tur. Vi har ikke med så mye ekstra til ham, litt leker og et pledd for å leke på gulvet holder egentlig for ham. Ellers stortrives han med å sove sine faste lurer i pulken, og å tilbringe formiddagen ute på isen er helt ok så lenge røyken ikke går rett i ansiktet hans. Likevel er det kjekt å ha hytten rett i nærheten når været skifter, eller bleien blir for tung. For de andre to har vi vært bevist på å ikke dra med mye leker, de fikk med seg hver sin kosebamse, samt et par biler til Jon Andreas. Dette viste seg å fungerte helt topp! 

Jørgen koser seg på hytta

5 dager uten mas etter tv, leker og om når vi skal hjem er i seg selv et godt tegn på at ungene trives på tur. Vi merker også at lunten til Norah og Jon Andreas blir lengre, og at de leker bedre og mer sammen utover i uken. Det at Norah må gråte en liten skvett idet hun skjønner at vi skal reise hjem tolker vi som et tegn på at turen har vært vellykket!
For oss voksne er det balsam i sjelen å få tid til ungene og hverandre på kveldene, uten alle de forstyrrende faktorene som er hjemme. Tror faktisk vi har fått litt overskudd:-)

Kvittinden 933 moh

Påskeferien i år blir innledet med en topptur! Vi møtes ved trafikkstasjonen, som er et godt utgangspunkt for å bestige Kvittinden. Fjellet er et trygt fjell å ferdes på med bakgrunn av de usikre snøforholdene som råder for tiden. Vi følger et scooterspor som går herfra og inn mot Helvetesvatnet. Vi følger det til vi passerer skoggrensen. Været er bra, men metrologe sier værskifte utover dagen.


Toppskavelen i sikte, og go`stemning!

Solen varmer godt i starten, men rett før skoggrensen begynner vinden å ta seg opp, og i det vi når toppen er det på grensen til whiteout. Heldigvis har vi med kaffe, og etter 20 minutter letter været, og tålmodigheten betaler seg i form av topp forhold på vei ned. Vi vurdere SV siden av fjellet til å være stabile, selv om det er her snøen har samlet seg etter de siste dager med kraftig vind.

Været skifter fort..

Turen ned blir akkurat slik vi håper på. Vi får lekt oss både med pudderkjøring, og dropp fra noen skavler. Det er nesten som en er 30 igjen:-) Storfjellskjøring går over i krevende skogskjøring hvor avstanden mellom bjørketrærne blir mindre og mindre i takt med at melkesyra i lår øker jo lengre ned i lia en kommer.



Roger i fint driv ned fjellsida

Full av syre og med fornøyde smil ankommer vi bilen ved trafikkstasjonen 3 1/2 time etter at vi startet. Påsken 2013 er i gang!


Dag cruiser

Kartblad 1433 III, Finnsnes

Trafikk stasjonen på Finnfjordeidet er et bra utgangspunkt for topp tur til Kvittinden. Her kan en som regel følge scooter spor som bringer en over skoggrensen SØ for fjellet. Videre er den enkleste og tryggeste veien over skogrensen å følge ryggen som ligger over Helvetesvatnet på fjellets SØ side. Denne kan en trygt følge helt til topps på Kvitinden. Beregn rundt 2 timer til oppstigningen, avhengig av form og lengde på pauser! 

Formiddagstur!

Endelig helg og tid for tur! I dag blir slalåmski valgt bort til fordel for isfiske. Ungene har selv valgt aktivitet, jeg er litt skeptisk til valget da vinden blåser friskt!
Turen fra bilen er knappe to kilometer, men med mye ny snø tar det sin tid. Jon Andreas sovner i pulken, mens Norah må lokkes med der hun går bakerst på ski. Jeg velger likevel å være ærlig med distanse og tid til målet, noe som bidrar til mindre mas om akkurat dette. Trikset er å holde praten igang, da er det utrolig hvor langt hun kan gå!
Fremme ved "hot-spoten" blir hull borret, og ungene blir utstyrt med hver sin pilkestikke. Vinden river såpass godt at jeg setter opp teltet med engang, noe som viser seg å være lurt. For med null fisk, er interessen for isfiske over i det reinskinn og sovepose er på plass i teltet.

Det gode liv

Leken i teltet tar stadig nye høyder, og jeg er glad vi er alene på vannet. For her er det alt annet enn stille i naturen. Vi spiser grillet pølser til lunsj, drikker kakao og fisker litt til (uten resultat). Etter 4 timer på isen er alle fornøyde med dagen, og starter turen hjem med røde kinn og godt humør. Lørdags grøten smaker ekstra godt idag:-)

Sliten 5 åring, og hyper 2 åring!

Snøhuletur!

Tidligere denne uken var vi ute og gravde snøhuler med jobben. Det ble flere fine huler, som ga inspirasjon til overnattingstur med de to eldste, Norah (5) og Jon Andreas (2 1/2). Det trenger ikke være spesielt tidkrevende å grave en grei hule, og ved gode snøforhold tar det ikke mer enn 1 1/2 time for en person å grave den perfekte snøhule! Men det faktum at vi har ferdiglaget hule, gjør nok terskelen lavere for å dra på tur..

Snøhulene ligger i Blåtind, som skaper eventyrfantasier med en gang hos Norah. Det er ingen tvil om at vi overnatter i landsbyen til blånissene, siden det er flere hus (hulene), samt et blånissetoalett her:-)

To som er fornøyde med sitt nye hjem!

Leken utendørs får vente, da de små er klar for å flytte inn i sitt nye hjem med en gang. Bra! En stor jerven duk i bunnen og tykke underlag med reinskinn over er et godt triks for god isolasjon både i hule og telt, så også denne gangen. Tiden flyr, og stemningen er på topp. Plutselig er det kveldsmat og kveldstell, før eventyrstunden tar til. Jon Andreas har valgt bok på forhånd for denne turen, og ikke uventet er det Cruella! (101 dalmatinere). Med hver sin kose bamse i soveposen, og blafrende stearinlys i bakgrunnen er stemningen magisk. Halvveis inn i eventyret sover begge tungt..

Frokost ettter ei god natts søvn

Natten forløper som vanlig uten store problemer. Det er det som er så fint med snøhule! Så lenge åpningen er lavere en soveplassen, vil temperaturen ligge jevnt på 0-2 pluss grader uavhengig av vær og temperatur utendørs. Norah våkner først med litt kalde føtter, hun kryper over i posen min, og vi får over en time til med søvn før syvsoveren ved siden av våkner:-) Frokosten blir unnagjort i en fei. Ungene har det travelt, de skal jo sjekke om det er noen blånisser som har flyttet inn i de andre hulene i løpet av natten! Det er det desverre ikke, men det blir mye tid til aking og lek før hjemturen. Norah får viljen sin og kjører rattkjelke helt ned til Akkasæter (3 km lengre ned i dalen), hvor vi til slutt plukker henne opp.

På hjemveien stopper vi på polarbadet for å ta helgevasken. Og det tar tid...:-) 3 timer med sklie, boblebad, varmebasseng hører med før vi er helt rene! Vi kjører om mormor på hjemveien, og jammen blir det ikke lørdagsgrøt også denne helgen!

Tjäderjakt hos naboen i øst

I slutten av januar tar vi turen over grensa på den årlige avslutningen på toppjakten. I år forventer vi ikke å fylle sekken, men heller fokus på å fylle magen med god mat og drikke. Utsiktene er heller dårlige, noe vi skjønte allerede i høst. Men det spiller ingen rolle, og i det varmen sprer seg i den gamle tømmerkoia sent på kvelden er turen allerede berget!

Magisk morgen stemning

Forholdene er så som så.. temperaturen ligger stabilt på 20-25 blå ute, noe som er litt kaldt etter min mening. Dette viser seg også på de få fuglene vi finner, da de alle ligger i dokk. Likevel har vi noen fantastiske dager i skogen selv om resultatet uteblir. Selv om det er kaldt holder vi varmen i sukkersnøen med våre norske fjellski, og jeg har allerede satt lange og brede Tegsnäs ski på ønskelisten...:-)

Ku og kalv med rim i barten!

I løpet av perioden prøver vi forskjellige deler av terrenget, men de eneste vi ser i topp er noen orrfugler. På tross av dette møtes vi hver kveld med nye inntrykk fra den svenske fjellheimen, klare for nye gourmet måltid med passende drikke til. Livet er herlig!

Orrhaner ute til lunsj.