Nytt lakseår, nye muligheter

Endelig er det sommer igjen, og vi er på plass i favoritt elva vår! Den fire timer kjøreturen har gått som en lek, og det er godt å se på ungene hvordan de gleder seg til denne turen. I år er det dessverre bare Jon Andreas, Norah og meg som har tatt turen oppover, grunnet familieforøkelse. Vi har nemlig fått oss en liten hundevalp, som har mer en nok med å tilpasse seg sitt nye hjem. 

Jon Andreas og Norah på lekerommet.

Både jeg og mor er nok litt spent på hvordan dette skal gå, med fars fiskebehov og barnas behov for andre ting.. Den viktigste forberedelsen til denne turen, har nok vært den mentale, hvor mantraet har vært; alt fiske som skjer er en bonus! I tillegg har vi tatt med telt, og leker som aktiviserer; tegnesaker, male utstyr, speiderknivene, og ikke minst fiskestang til ungene! Strategien viser seg å være vellykket. Ungene leker dagen lang, og foruten litt kaste instruksjon, hjelp til å bygge bregnehytter og lignende er de egentlig superfornøyde. Når i tillegg vår faste fiskeplass ligger like ved beitemarken til bondens kyr, kan det knapt bli bedre.

Workshop ved elvebredden.

Besøk på elvebredden.

Allerede under Juni fisket kom mistanken om et lakseår under middels, og det viser seg å være riktig. På tross av iherdig fiske fra resten av gjenget uteblir fisken. Det positive er at en får hvilepuls i forhold til selve fisket, og tiden blir i større grad prioritert til lek med ungen og daglige is-patruljer til bygda. Ungene får etterhvert god dreis på kastingen med den lille haspelstangen. Suksesskriteriet viser seg å være kastekonkurranse med kun flue duppen på jordet bak elven. Etterhvert blir nivået så bra at de begynner å fiske med en liten flue i enden av fortommen, og Jon Andreas er nære et mirakel i det en laks i kulpen gjør en skikkelig "head and tail" manøver etter flua. Uheldigvis bommer den. Det gir likevel næring til troen på fisk, og reia etterpå biter det på en flott laks på 7 kilo! Norah får for første gang kjøre "storlaks", og Jon Andreas er sterkt delaktig i landingen av laksen! Med dette er turen berget for både stor og små:-)

Stolte laksefiskere!

Været gjennom hele uken er fantastisk, og behovet for alternative planer er minimale. Suksesskriteriet viser seg å være valg av fiskeplass, hvor området rundt elva innbyr til varierte aktiviteter. Speiderkniven  viser seg å være med på de fleste prosjektene, hvor det blir spikket alt fra pølsepinner, buer og vandre staver. Med kun et plaster brukt, må kniv leksjon i forkant sies å være akseptabel!

Indianere på tur!

Det blir ikke fanget så mange fisker uten at humøret preges av det. Likevel kommer det noen smålakser på land, som gjør seg meget godt som middagsmat. For en laksefisker er nok høydepunktet ofte i det fisken tar flua, mens for barna er det selve "dramaet" i landings fasen. Dette viser seg som en unik mulighet for å rekruttere fremtidige laksefiskere, og en av små laksene får Norah temme i sin helhet, mens Jon Andreas får være med på landingen. Gjett om de er stolte! Et verdig punktum for årets laksetur, som garantert bidrar til nye lakseturer med ungene!

Dream team!

Påskeferie - slik den skal være!

Allerede før jul var årets påskeferie i boks! Valget falt på ei nydelig lita fjellkoie på knappe 25 kvm, ikke strøm, ikke vann, men med masse, masse sjarm og historie i gamle slitne tømmerveggene! Hovedtanken med denne ferien var å komme seg bort hjemmefra, ha god tid til hverandre, glemme alt det en skulle ha gjort og de tingene en "skal bare" før en kan ha tid til de andre i familien.


"The cabin"

Tidlig på morgenen skjærtorsdag er vi endelig klare for avmarsj! Dagene før avreise prater ungene i ett om hytta og om alt vi skal gjøre der. Vi får bare håpe at de ikke har for høye forventninger... Katten er nok den som er mest skeptisk, om det er til selve ferien eller bilturen er uvisst..
Hytta med sine to rom uten dør imellom, blir en umiddelbar suksess! Ungene storkoser seg fra første stund, og både inne og ute området utforskes med en iver som kun barn besitter. De ser muligheter i det meste! Dagen går utrolig fort med lek og moro i nærområdet rundt hytta, og når kvelden kommer må vi godsnakke med dem for å få de inn:-)

Kveldsstell på trappa

De neste dagene går med til utendørsaktiviteter i akebakken, og ikke minst isfiske som er påskens store slager! Innimellom blir det tid til bålkos, også for de minste!

Full fart i akebakken

Bålkos

Norah og sin første kilos ørret!

Dagene går utrolig fort, noe som vel egentlig er et kvalitetstegn på at vi har det bra, og at valg av påskeferie har klaffet også for de små. For oss voksne er dette gode barndomsminner som blir gjenopplevd i måten å feire påskeferien på. I sju-åtte tiden er alle de tre små på vei inn i drømmeland hver kveld, utslitt etter dagens aktiviteter og den friske fjelluften. Jeg er helt sikker på at ungene sover ekstra godt når bakgrunnsstøyen er de rolige stemmene til mamma og pappa, blandet med knitringen fra peisen, som akkurat skimtes fra sengene. Rødvinen smaker ekstra godt på slike kvelder, dette er påskeferie slik jeg husker det!

Fornøyde storfiskere!

Fisket er helt fantastisk. Vi har rigget noen stenger med stå-snøre, og ungene er med på inspeksjonsrunden hver gang. De har fast avtale om å sjekke en stang hver. Ingenting er mer morsomt enn å se gleden deres når de oppdager at det er fisk på kroken! Både Jon Andreas og Norah setter storfisk rekord i løpet av turen, i tillegg til at Norah mister en skikkelig rugg! Hun har forøvrig sett på Lars Monsen, og tar på seg selve avlivningen av fisken underveis. Fisken sørger for kort reist mat på fjellet, og gir oss noen nydelige middager å se frem til utover våren.

Norah fortsatt med blod i ansiktet etter avlivningen

Kort reist kveldsmat ala ørret

Påskeaftenen har påskeharen vært med skattekart på hytte trappen. Ungene starter en eventyrlig skattejakt, som ender i vedskjulet, og der blant en masse skrot finner de hvert sitt påskeegg! Sukkernivået smeller rett i taket, og det eneste forsvarlige er å ha de ute resten av dagen. Det blir både ake- og hoppkonkurranse, til stor glede for både store og små!

Påskeharen har vært på besøk.

Selv Jørgen på 6 mnd. storkoser seg på tur. Vi har ikke med så mye ekstra til ham, litt leker og et pledd for å leke på gulvet holder egentlig for ham. Ellers stortrives han med å sove sine faste lurer i pulken, og å tilbringe formiddagen ute på isen er helt ok så lenge røyken ikke går rett i ansiktet hans. Likevel er det kjekt å ha hytten rett i nærheten når været skifter, eller bleien blir for tung. For de andre to har vi vært bevist på å ikke dra med mye leker, de fikk med seg hver sin kosebamse, samt et par biler til Jon Andreas. Dette viste seg å fungerte helt topp! 

Jørgen koser seg på hytta

5 dager uten mas etter tv, leker og om når vi skal hjem er i seg selv et godt tegn på at ungene trives på tur. Vi merker også at lunten til Norah og Jon Andreas blir lengre, og at de leker bedre og mer sammen utover i uken. Det at Norah må gråte en liten skvett idet hun skjønner at vi skal reise hjem tolker vi som et tegn på at turen har vært vellykket!
For oss voksne er det balsam i sjelen å få tid til ungene og hverandre på kveldene, uten alle de forstyrrende faktorene som er hjemme. Tror faktisk vi har fått litt overskudd:-)

Kvittinden 933 moh

Påskeferien i år blir innledet med en topptur! Vi møtes ved trafikkstasjonen, som er et godt utgangspunkt for å bestige Kvittinden. Fjellet er et trygt fjell å ferdes på med bakgrunn av de usikre snøforholdene som råder for tiden. Vi følger et scooterspor som går herfra og inn mot Helvetesvatnet. Vi følger det til vi passerer skoggrensen. Været er bra, men metrologe sier værskifte utover dagen.


Toppskavelen i sikte, og go`stemning!

Solen varmer godt i starten, men rett før skoggrensen begynner vinden å ta seg opp, og i det vi når toppen er det på grensen til whiteout. Heldigvis har vi med kaffe, og etter 20 minutter letter været, og tålmodigheten betaler seg i form av topp forhold på vei ned. Vi vurdere SV siden av fjellet til å være stabile, selv om det er her snøen har samlet seg etter de siste dager med kraftig vind.

Været skifter fort..

Turen ned blir akkurat slik vi håper på. Vi får lekt oss både med pudderkjøring, og dropp fra noen skavler. Det er nesten som en er 30 igjen:-) Storfjellskjøring går over i krevende skogskjøring hvor avstanden mellom bjørketrærne blir mindre og mindre i takt med at melkesyra i lår øker jo lengre ned i lia en kommer.



Roger i fint driv ned fjellsida

Full av syre og med fornøyde smil ankommer vi bilen ved trafikkstasjonen 3 1/2 time etter at vi startet. Påsken 2013 er i gang!


Dag cruiser

Kartblad 1433 III, Finnsnes

Trafikk stasjonen på Finnfjordeidet er et bra utgangspunkt for topp tur til Kvittinden. Her kan en som regel følge scooter spor som bringer en over skoggrensen SØ for fjellet. Videre er den enkleste og tryggeste veien over skogrensen å følge ryggen som ligger over Helvetesvatnet på fjellets SØ side. Denne kan en trygt følge helt til topps på Kvitinden. Beregn rundt 2 timer til oppstigningen, avhengig av form og lengde på pauser! 

Formiddagstur!

Endelig helg og tid for tur! I dag blir slalåmski valgt bort til fordel for isfiske. Ungene har selv valgt aktivitet, jeg er litt skeptisk til valget da vinden blåser friskt!
Turen fra bilen er knappe to kilometer, men med mye ny snø tar det sin tid. Jon Andreas sovner i pulken, mens Norah må lokkes med der hun går bakerst på ski. Jeg velger likevel å være ærlig med distanse og tid til målet, noe som bidrar til mindre mas om akkurat dette. Trikset er å holde praten igang, da er det utrolig hvor langt hun kan gå!
Fremme ved "hot-spoten" blir hull borret, og ungene blir utstyrt med hver sin pilkestikke. Vinden river såpass godt at jeg setter opp teltet med engang, noe som viser seg å være lurt. For med null fisk, er interessen for isfiske over i det reinskinn og sovepose er på plass i teltet.

Det gode liv

Leken i teltet tar stadig nye høyder, og jeg er glad vi er alene på vannet. For her er det alt annet enn stille i naturen. Vi spiser grillet pølser til lunsj, drikker kakao og fisker litt til (uten resultat). Etter 4 timer på isen er alle fornøyde med dagen, og starter turen hjem med røde kinn og godt humør. Lørdags grøten smaker ekstra godt idag:-)

Sliten 5 åring, og hyper 2 åring!